Navarhekk, også kjent som Acer campestre, er en innfødt art som er spesielt tilpasset det norske klimaet. Den er lett å dyrke og tåler både beskjæring og varierende vekstforhold. Uten beskjæring utvikler planten seg til et mindre tre med tett og forgrenet vekst, men den kan også formes til en kompakt hekk.

Bladene er små og tre- til femflikede med avrundede kanter. De er bronsefargede ved utspring, blir senere mørkegrønne til blågrønne og får en gyllengul høstfarge. Barken er gråaktig til lysegrønn med karakteristiske korklister som gir et dekorativt uttrykk, spesielt på eldre grener.

I mai blomstrer navarhekken med små, lysegrønne blomster som tiltrekker bier og andre pollinatorer. Etter blomstringen dannes små bevingede frukter som spises av fugler om vinteren.

Planten trives på nesten alle jordtyper, også der jorden tidvis kan være fuktig. Den tåler både sol og skygge og kan brukes som klippet hekk, uklippet vindskjerm eller som frittstående mindre tre. Ved planting anbefales det å bruke jordforbedring og regelmessig vanning for å sikre god etablering.

Buxus Sempervirens Var. Arborescens er en variant av den vanlige buksbomen, kjent for sin tette og opprettvoksende form. Den brukes ofte som hekkplante eller til formklipte beplantninger der et klassisk og velordnet uttrykk ønskes.

Planten har grønne, lansettformede blader som beholder fargen året rundt. Den trives best i sol til halvskygge og foretrekker veldrenert jord med moderat næringsinnhold. Veksten er middels sterk, noe som gjør den lett å holde i form og egnet for både lave og middels høye hekker.

Med en høyde på omkring 100–300 cm og en bredde på 90–120 cm kan Buxus Sempervirens Var. Arborescens tilpasses mange typer hager og parker. Den er fullt hardfør og tåler beskjæring godt, noe som gjør den ideell for strukturerte beplantninger og klassiske hageanlegg.

Barlindhekk (Taxus baccata) er en eviggrønn barplante som danner tette, godt forgrenede busker med en dypgrønn farge. Den egner seg spesielt godt for klipte hekker og formklipte figurer, siden den tåler selv kraftig beskjæring og raskt skyter nye grener fra gamle stammer.

Planten trives både i sol og halvskygge og klarer seg godt i de fleste jordtyper, også der jorden er tung eller mindre næringsrik. Den er hardfør, vindsterk og tåler en viss grad av tørke, noe som gjør den egnet for norske forhold.

Hunnplanter kan danne små, røde bær om høsten som er dekorative, men giftige. Fruktkjøttet rundt frøet er imidlertid ikke giftig. Barlinden er hjemmehørende i Norge og resten av Norden og er kjent for sin lange levetid og evne til å beholde et tett, grønt uttrykk året rundt.

Ved planting som hekk anbefales det å sette omtrent fire planter per løpemeter for å oppnå en tett og enhetlig vegg. Regelmessig vanning og gjødsling under etableringsfasen fremmer sunn vekst og et stabilt rotsystem.

Portugisisk laurbærkirsebær, botanisk kjent som Prunus lusitanica 'Angustifolia', er en middels stor til stor, eviggrønn busk med tett og harmonisk vekst. Den brukes ofte som hekkplante, der den kan klippes til en jevn og tett form eller stå uklippet som en frittvoksende busk.

Planten har ovale, mørkegrønne blader med en blank overflate som står i kontrast til de rødaktige bladstilkene. Denne fargekombinasjonen gir et elegant og livlig uttrykk i hagen. På forsommeren utvikler eldre planter korte, opprette klaser med små, hvite blomster som etterfølges av svarte, uspiselige bær som tiltrekker fugler.

Veksten er middels kraftig, og planten blir sjelden over 2,5 meter høy. Den trives best i le og i vanlig, næringsrik og veldrenert hagejord. På tung leirjord kan det være en fordel å tilsette grus eller sand for bedre drenering. Regelmessig vanning under etableringsfasen er viktig for å sikre en god start.

Portugisisk laurbærkirsebær er egnet for både sol og skygge og kan brukes som klippet eller uklippet hekk. Den tette veksten gjør den spesielt egnet som innsynsskjerm, og den beholder sitt grønne løvverk hele året.

Storfruktig Aronia (Aronia melanocarpa) er en middels stor, løvfellende busk med en tett og opprett vekstform. Den blir vanligvis 1–2 meter høy og 60–90 cm bred og utvikler en jevn, godt forgrenet struktur som gjør den egnet for både klipte og uklipte hekker.

Busken får bronsefargede blader som senere blir mørkegrønne. Om våren og forsommeren dekkes den av mange små, hvite til kremfargede blomster samlet i runde klaser. Blomstene tiltrekker pollinerende insekter og har en lett duft som minner om hagtorn og rogn.

Etter blomstring dannes svarte, blanke bær på størrelse med solbær. De er sure, men spiselige, og brukes ofte til saft, syltetøy eller som fargestoff i matlaging. Bærene er rike på vitaminer og antioksidanter og spises også gjerne av fugler.

Om høsten får busken et markant fargespill i røde, kobberrøde og oransjerøde nyanser, noe som gir en dekorativ effekt i hagen over en lengre periode. Den trives i vanlig, veldrenert hagejord og tåler både sol og halvskygge uten spesielle krav til jordtypen.

Storfruktig Aronia er selvfertil og svært hardfør. Den kan brukes som solitær busk, i grupper, i blandede hekker eller som hekkplante, der man vanligvis planter 2–3 planter per løpemeter.

Hegg (Prunus padus) er et innfødt tre eller en stor busk som utvikler en tett, oval krone. Den blir vanligvis 4–8 meter høy, men kan under gode forhold nå opp til 10 meter. Planten er kraftig med et dypt rotsystem og mange siderøtter, noe som gir planten høy grad av vindfasthet.

Blomstene kommer i mai og sitter i lange, hengende klaser. De er hvite, femtallige og har en søtaktig duft som tiltrekker bier og andre pollinatorer tidlig i sesongen. Bladene er elliptiske med svakt sagtannet kant, mørkegrønne på oversiden og lysere på undersiden. Hegg springer tidlig ut og kalles derfor også maitre.

Fruktene er små, mørke bær som inneholder amygdalin (blåsyre) og bør derfor ikke spises av mennesker. Fugler spiser dem gjerne og bidrar til spredningen. Arten trives på fuktig mark og tåler periodiske oversvømmelser, noe som gjør den egnet for planting i søkk, langs vassdrag og i beskyttelseshekker.

Planten brukes ofte i skogs- og landskapsprosjekter der den bidrar til tett planting, beskyttelse og økt biodiversitet. Den kan plantes som solitærtre, i grupper eller som del av en blandet hekk.

Rød berberis til hekk, også kjent som Berberis thunbergii 'Atropurpurea', er en løvfellende busk med karakteristiske purpurrøde, eggformede blader. Om høsten skifter bladene til bronsefargede nyanser, noe som gir hekken et markant fargespill gjennom sesongen.

Planten vokser middels høyt og blir vanligvis 100–200 cm høy og cirka 100 cm bred. Den har en opprett vekstform og er utstyrt med torner, noe som gjør den egnet for hekker som skal fungere som naturlig avgrensning eller beskyttelse mot uvedkommende.

I mai–juni blomstrer berberis med små gule blomster, som senere kan etterfølges av røde bær. Den trives best i sol eller halvskygge og i vanlig hagejord, og den er fullt hardfør under norske klimaforhold.

Rød berberis kan brukes både som klippet og uklippet hekk, men også som solitærbusk i beplantninger der man ønsker en fargerik og robust plante med lavt vedlikeholdsnivå.

Brudespirea (Spiraea x vanhouttei) er en løvfellende busk som utvikler seg til en middels stor til stor plante med opprett og noe utbredt vekstform. Den danner mange fine greiner som gir et tett og harmonisk uttrykk, egnet både som frittstående busk og som hekk.

I mai måned dekkes planten av en mengde små, hvite blomster som sitter i runde klaser langs de unge grenene. Blomstene har en lett duft og gir et markant, lyst uttrykk i hagen. Etter blomstringen utvikles små, tørre frøkapsler.

Bladene er små, grønne og lett tannede, og om høsten får de gyldne til oransje nyanser. Brudespirea trives i sol til halvskygge og tåler kraftig vind. Den er fullt hardfør og vokser i de fleste jordtyper så lenge jorden ikke er vannmettet.

Planten brukes ofte som klippet eller uklippet hekk, men passer også i grupper eller som solitær prydplante. Ved hekkplanting anbefales tre planter per løpemeter.

Aks-Bærheggmispel (Amelanchier spicata) er en stor, løvfellende busk med en naturlig smal og opprett vekstform. Den danner mange greiner og får med tiden et tett og risete uttrykk, noe som gjør den egnet for uklippede hekker og vindskjermer.

I mai og juni blomstrer busken med mange små, hvite blomster som sitter samlet i aks og tiltrekker seg bier og andre pollinatorer. Senere på sommeren utvikles små purpurfargede til blåsvart bær som raskt spises av fugler.

Bladene er blågrønne med lysere underside og får om høsten tydelige gule til rødbrune farger. Barken er glatt og gråbrun, også på eldre greiner, noe som gir planten et vakkert utseende året rundt.

Aks-Bærheggmispel trives på de fleste veldrenerte jordtyper og tåler både full sol, halvskygge og skygge. Den er vindsterk og tåler noe saltpåvirkning, noe som gjør den egnet for utsatte steder. Den kan bli opptil ca. 4 meter høy og 1,5–3 meter bred.

Ved planting anbefales det å bruke næringsrik, veldrenert jord og å vanne regelmessig under etablering. Som hekk plantes vanligvis 2–3 planter per løpemeter.

Kjempethuja 'Martin' (Thuja plicata 'Martin') er en eviggrønn barplante med kraftig, bred søyleformet vekst. Den danner raskt en tett og ensartet hekk som gir effektiv avskjerming og vindbeskyttelse året rundt.

Løvet består av flate, skjellformede blader i en dyp mørkegrønn farge som beholder fargen gjennom vinteren. Unge planter har ofte kraftige skudd og en mer åpen vekst, men blir raskt tette ved regelmessig klipping.

Sorten er svært hardfør og trives i de fleste jordtyper så lenge jorden ikke er vannmettet. Den foretrekker sol eller halvskygge og tåler både vind og kulde godt.

Kjempethuja 'Martin' blomstrer normalt ikke når den holdes som klippet hekk. Uklippede planter kan imidlertid danne små, tulipanformede kongler som skifter fra grønne til lysebrune.

Ved planting anbefales det å sikre god jordkvalitet og drenering. Regelmessig vanning og gjødsling under etableringsfasen fremmer et sterkt rotsystem og tett vekst. Hekken kan klippes for å beholde en jevn form og tetthet.

Avenbøk (Carpinus betulus) er en hjemmehørende løvfellende plante som ofte brukes som hekk på grunn av sin tette og godt forgrenede vekst. Den utvikler mange fine sideskudd og et gjennomgående toppskudd, noe som gir en kompakt struktur som beholder tettheten selv om vinteren.

Bladene er små, ovale og friskt grønne med fint tannede kanter. Om høsten får de gyldne nyanser, og en del av det tørre løvet blir ofte sittende igjen på grenene gjennom vinteren, noe som bidrar til en viss skjerming året rundt.

Barken er glatt og grå, mens unge skudd har en brunaktig tone med korte, myke hår. Planten blomstrer om våren med små, hengende rakler, men klipte hekker setter sjelden blomster eller frukt.

Avenbøk er svært hardfør og tåler både vind, skygge og varierende jordforhold. Den kan vokse i både næringsrik og tung jord, men trives best i veldrenert hagejord. På lett sandjord anbefales jordforbedring for å sikre optimal vekst.

Ved planting som hekk anbefales omtrent fire planter per løpemeter for å oppnå en tett og jevn hekk. Den kan også brukes i blandede hegn eller som frittstående trær i hager og parker.

Bøkehekk (Fagus sylvatica) er en klassisk hekkplante som danner en tett og ensartet avgrensning i hagen. Den kjennetegnes av sin evne til å beholde de visne bladene om vinteren, noe som gir både struktur og skjerming året rundt.

Bladene springer ut om våren med lysegrønne blader, som blir mørkegrønne i sommermånedene og skifter til gyldne og brune nyanser om høsten. De visne bladene blir ofte sittende på grenene til våren, da de erstattes av nytt løv.

Planten vokser raskt – opptil ca. 30–35 cm per år – og trives i vanlig, næringsrik hagejord. Den tåler beskjæring godt og kan formes etter behov, noe som gjør den egnet for både lave og høye hekker.

Bøkehekken er fullt hardfør i det norske klimaet og krever kun moderat vedlikehold. Den plantes vanligvis med 4–5 planter per løpemeter for å oppnå en tett og ensartet grønn vegg.

Det finnes flere plantetyper, inkludert barrotsplanter, klumpplanter og potteplanter, som hver egner seg for ulike plantetider og etableringsforhold.

Portugisisk laurbærkirsebær, botanisk kjent som Prunus lusitanica 'Angustifolia', er en middels stor til stor eviggrønn busk med tett og harmonisk vekst. Den brukes ofte som hekkplante, men kan også stå som solitær busk i hagen.

Planten har ovale, mørkegrønne blader med en blank overflate som står i kontrast til de rødaktige bladstilkene. Denne fargekombinasjonen gir et elegant og dekorativt uttrykk året rundt.

Tidlig på sommeren utvikler eldre planter korte, opprette klaser av små, hvite blomster med mild duft. Etter blomstringen dannes svarte, uspiselige bær som raskt spises av fugler.

Veksten er middels kraftig og tett, noe som gjør planten egnet for hekker som skal gi effektiv skjerming. Den trives best i vanlig, næringsrik og veldrenert hagejord og kan vokse både i sol og skygge.

For optimal etablering anbefales regelmessig vanning de første årene, gjerne med dryppslange. Planten tåler beskjæring og kan formes etter behov, men bør plasseres i le for å unngå bladskader ved sterk vind eller barfrost.

Storfruktig Aronia (Aronia melanocarpa) er en middels stor, godt forgrenet busk med en tett og eggformet vekstform. Den utvikler seg jevnt og danner en kompakt krone, noe som gjør den egnet både som hekk og som frittstående beplantning.

Om våren springer bladene ut med en bronsefarget tone som senere blir mørkegrønn. Om høsten får busken en markant fargeprakt i røde, purpurrøde og oransjerøde nyanser, noe som gir et dekorativt uttrykk over en lengre periode.

Blomstringen skjer samtidig med løvspretten, da mange små kremhvite til hvite blomster samles i runde klaser. Blomstene tiltrekker pollinerende insekter, og planten er selvpollinerende.

Etter blomstringen dannes svarte, blanke bær på størrelse med solbær. De er sure, men spiselige, og brukes ofte til saft, syltetøy eller som fargestoff i matlaging. Bærene er rike på vitaminer og antioksidanter og tiltrekker fugler utover sensommeren.

Busken trives i vanlig, veldrenert hagejord og krever ingen spesielle vekstforhold. Den tåler både sol og halvskygge og er fullt hardfør. Den kan brukes som klippet eller uklippet hekk, i blandede beplantninger eller som enkeltstående prydplante.

Rødbøk (Fagus sylvatica purpurea) er en variant av vanlig bøk som kjennetegnes av sitt rødaktige til purpurrøde løvverk. Fargen blir mest intens når planten står i full sol, men den trives også i halvskygge. Løvet skifter til en bronsefarget tone om høsten, og de visne bladene blir ofte sittende på grenene gjennom vinteren, noe som gir hekken et tett uttrykk året rundt.

Planten er fullt hardfør i Norge og vokser kraftig med en årlig vekst på opptil ca. 35 cm. Den egner seg for klipte hekker og kan formes etter behov. For å oppnå en tett hekk anbefales det å plante 4–5 planter per meter.

Rødbøk plantes best i næringsrik, veldrenert hagejord. Røttene skal plasseres i en grøft på minst 30x30 cm, og det er viktig at de ikke bøyes oppover. På tung leirjord kan jorden løsnes og tilsettes grus eller sand for bedre drenering, mens lett sandjord med fordel kan forbedres med jordforbedring. Regelmessig vanning og gjødsling i vekstsesongen fremmer etablering og vekst.

Rødbøk finnes som barrotsplante, klumpplante eller potteplante. Barrotsplanter er den vanligste typen for hekk og plantes vanligvis fra oktober til juni, mens klumpplanter og potteplanter kan brukes over en lengre sesong.

Kjempethuja 'Martin' (Thuja plicata 'Martin') er en eviggrønn barplante med kraftig, bred søyleformet vekst. Den danner raskt en tett og ensartet hekk som gir effektiv skjerming og beskyttelse i hagen. Løvverket består av flate, skjellformede blader i en dyp mørkegrønn farge som beholder sin friskhet året rundt.

Sorten er kjent for sin hardførhet og trives i de fleste jordtyper så lenge jorden ikke er vannmettet. Den foretrekker sol eller halvskygge og tåler både vind og kulde. Unge planter har ofte en mer åpen vekst, men blir raskt tette ved regelmessig klipping.

Kjempethuja 'Martin' setter bare små, tulipanformede kongler hvis den ikke klippes. Den krever jevn vanning under etableringsfasen og har nytte av regelmessig gjødsling for å utvikle et sterkt rotsystem. Sorten egner seg best for større hager eller områder der man ønsker en høy og robust hekk.