Hva betyr Vandel?

Vandel refererer til en persons karakter eller omdømme, spesielt når det gjelder deres tidligere atferd og handlinger. Det brukes ofte i juridisk sammenheng for å beskrive en persons kriminelle historie eller bakgrunn. Å ha god vandel betyr å ha en ren eller ulastelig omdømme.

Eksempler på bruk

• Han har en ren vandel uten noen tidligere kriminelle handlinger.
• Det er viktig å undersøke en persons vandel før man ansetter dem.
• Hun ble arrestert på grunn av sin dårlige vandel.
• Rettssaken vil vurdere den tiltaltes vandel for å fastslå straffen.
• Det er generelt sett ønskelig å ha en god vandel når man søker jobb.
• Politiet sjekker alltid den mistenktes vandel under etterforskningen.
• Ved å ha en ren vandel kan man få bedre forsikringspremier.
• Dommeren tok hensyn til den tiltaltes vandel før hun avsa dommen.
• Noen jobber krever at man har en vandelsgodkjenning før man kan begynne.
• Det er viktig å opprettholde en god vandel gjennom hele livet.
• Kriminalomsorgen gir opplæring til innsatte for å bedre deres vandel.
• Foreldrenes vandel kan påvirke barnas oppførsel og handlinger.
• Bevis for god vandel kan være nødvendig for å bli akseptert på visse skoler.
• En persons vandel kan ha innvirkning på deres omdømme i samfunnet.
• Banken vil ofte be om dokumentasjon på kundens vandel før de tilbyr lån.

Synonymer

• opptreden
• adferd
• oppførsel
• moral
• etikk

Antonymer

• Rykte
• Omdømme
• Tilstand
• Historikk
• Forbrytelsesregister

Etymologi

Ordet vandel stammer fra det norrøne ordet vandill, som betyr vanlig. I moderne norsk refererer vandel til en persons karakter eller oppførsel, spesielt i forhold til om vedkommende har begått lovbrudd eller har en kriminell fortid. Gode skikker og et godt rykte kan også være en del av en persons vandel.

pescetarianer • tilbake • sosiolekt • av • sn • tentativ • fu • trussel • grine • trussel •