Hva betyr Mirakel?

Mirakel på norsk refererer til et ekstraordinært eller uforklarlig hendelse som oppfattes som guddommelig eller overnaturlig. Det beskriver typisk en begivenhet som bryter med naturlige lover eller forventninger, og som oppfattes som svært positiv eller bemerkelsesverdig.

Eksempler på bruk

• Et mirakel skjedde da redningsmannskapene fant den savnede personen i live.
• Legene betraktet pasientens helbredelse som et medisinsk mirakel.
• Troen på mirakler kan gi håp til de som står overfor utfordringer.
• Et mirakel skjedde da bilen unngikk den store ulykken.
• Folkemengden applauderte da mirakelet fant sted på scenen.
• Det ble sagt at kirken var et sted der mirakler kunne skje.
• Et mirakel viste seg da barnet ble funnet trygt etter å ha gått seg bort.
• Livet i seg selv er et mirakel som vi ofte tar for gitt.
• Historien om mirakelet spredte seg raskt blant landsbyens innbyggere.
• Mange opplever det å se nordlyset som et naturmystisk mirakel.
• Mirakelet med de fem brøder og to fisker er en kjent bibelhistorie.
• Enkelte tror at mirakler skjer når man er åpen for overnaturlige opplevelser.
• Et mirakel skjedde da redningshunden fant den savnede personen i fjellområdet.
• Et mirakel ble tilskrevet da det ukjente helbredet seg fra en alvorlig sykdom.
• Det sies at troen på mirakler kan bidra til å styrke håpet og motet hos enkeltpersoner.

Synonymer

• Undere
• Vidunder
• Fenomen
• Mirakel
• Mirakelhendelse

Antonymer

• Vanlig
• Naturlig
• Normal
• Vanligvis

Etymologi

Ordet mirakel kommer fra det greske ordet mirakulos, som betyr forbausende eller merkelig. På norsk brukes ordet mirakel ofte for å beskrive en hendelse som oppfattes som svært positiv og uvanlig, gjerne med en overnaturlig eller guddommelig forklaring. Det kan også brukes i en videre sammenheng om noe ekstraordinært eller svært heldig som skjer.

pannelugg • tilstrekkelig • ljuge • morene • drabant • forutinntatt • pikenavn • machete • homogen •