Hva betyr Kjennelse?

Kjennelse i norsk brukes vanligvis innen rettsvesenet og refererer til en avgjørelse eller dom fra en domstol eller en annen juridisk instans. Det er en formell erklæring om hva som er rett og galt i en bestemt sak, og den kan enten være positiv eller negativ for den ene parten.

Eksempler på bruk

• Domstolen avsa kjennelse i saken.
• Han ventet spent på kjennelsen fra retten.
• Kjennelsen falt i favør av den tiltalte.
• Etter grundig vurdering kom dommeren med kjennelse.
• Juridiske eksperter analyserte kjennelsen nøye.
• Rettsaken ble avsluttet med en klar kjennelse.
• Den endelige kjennelsen ble enstemmig vedtatt.
• Advokaten anket kjennelsen til høyesterett.
• Etter ankebehandling ble kjennelsen opprettholdt.
• Dommeren begrunnet kjennelsen grundig i retten.
• Kjennelsen var et viktig vendepunkt i saken.
• Presiseringer ble gjort i den endelige kjennelsen.
• Dokumentet inneholdt kjennelsen og rettens vurderinger.
• Rettsdokumentet var omfattende med kjennelse og domsgrunner.
• Kjennelsen ble enstemmig vedtatt av fagdommerne.

Synonymer

• dom
• avgjørelse
• bekjentgjørelse
• beslutning
• erkjennelse

Antonymer

• Dom
• Beslutning
• Avgjørelse
• Vedtak

Etymologi

Ordet kjennelse kommer fra det norrøne ordet kynni som betyr å kjenne eller erkjenne. På norsk refererer ordet kjennelse vanligvis til en avgjørelse eller dom i en rettssak eller en offisiell beslutning truffet av en domstol eller en annen autoritet. Ordet brukes også mer generelt for å beskrive en formell uttalelse som bekrefter eller fastslår noe.

ekspedisjonsgebyr • fordeler • storting • klinikk • insuffisiens • setting • wetterhoun • numre • livmorfremfall • hugger •