Hva betyr Kjefte?

Kjefte betyr å snakke høyt, skarpt eller strengt til noen, gjerne i form av kritikk eller irettesettelse. Det kan også brukes når man snakker frekt eller ufint til noen. Ordet kan også referere til munnen, særlig når man snakker om noen som har en stor munn eller snakker mye.

Eksempler på bruk

• Han liker å kjefte på folk.
• Hun fikk en kjefter av sjefen sin.
• Det er ikke greit å kjefte på barna.
• Jeg vet ikke hvorfor han alltid kjefter på meg.
• Hun kunne ikke la være å kjefte på hunden sin.
• Det er viktig å ikke kjefte på kollegene sine.
• Jeg blir lei meg når du kjefter på meg.
• Kjæresten min kan kjefte veldig høyt.
• Barna fikk kjefter av læreren sin.
• Det er ikke alltid lett å la være å kjefte.

Synonymer

• brøle
• skjelle ut
• roppe
• mase
• snakke høyt

Antonymer

• Rose
• Hylle
• Kompliment
• Skryt

Etymologi

Ordet kjefte har opprinnelse fra det gammelnorske ordet kefta, som betyr å snakke høyt eller skarpt. I moderne norsk blir ordet kjefte brukt for å beskrive en aggressiv eller sint måte å snakke på mot noen. Det kan også brukes om å skjelle noen ut eller kritisere dem på en skarp måte. Ordet har altså en negativ klang og assosieres ofte med konflikter eller uenigheter i samtaler.

innlegg • pusekatt • vite • underdanighet • grine • machete • habituell • kjempeblekksprut • jihad • pikant •