Hva betyr Innbille?

Ordet innbille betyr å overbevise seg selv om noe som ikke er sant, å tro på noe som ikke er virkelig. Det kan også brukes for å beskrive å forestille seg eller innbille seg noe. Ordet kan også brukes til å beskrive en irrasjonell forestilling eller en vrangforestilling.

Eksempler på bruk

• Han innbiller seg alltid at han har rett.
• Det er lett å innbille seg at alt vil ordne seg.
• Hun innbiller seg at hun kan klare alt på egen hånd.
• Noen ganger kan man innbille seg ting som ikke stemmer.
• Det er farlig å la seg innbille for mye.
• Vi kan ikke la oss innbille at alt er perfekt.
• Er det sunt å innbille seg at man er bedre enn andre?
• Ingen bør la seg innbille at de er uovervinnelige.
• Det er viktig å være realistisk og ikke innbille seg ting som ikke er sanne.
• Kan du innbille deg hvordan det vil være å vinne i lotto?
• Jeg innbiller meg at alt vil gå bra til slutt.
• Innbiller du deg at du er den eneste som kan klare dette?
• La oss ikke innbille oss at vi er bedre enn andre.
• Det er lett å innbille seg at man har mer kontroll enn man egentlig har.
• Vi bør ikke la oss innbille at vi har alltid rett.

Synonymer

• Forestille seg
• Troe
• Anta
• Tro
• Simulere

Antonymer

• Overbevise
• Tro
• Virkeliggjøre

Etymologi

Ordet innbille kommer fra det gammelnorske ordet innbilla, som betyr å overbevise eller få noen til å tro på noe som ikke er sant. Ordet har røtter i det norrøne språket og har blitt brukt i norsk språk i lang tid. Innbille brukes vanligvis når man refererer til å få noen til å tro på noe som ikke er faktisk sant eller virkelig.

manual • fuglebryst • gammen • vente-og-se-politikk • dynamikk • fargestoff • skotom • proporsjon • gallestase • ondskap •