Hva betyr Briste?

Briste betyr å sprekke, brekke eller gå i stykker på grunn av stor påkjenning eller press. Ordet kan også brukes i overført betydning for å beskrive at noe eller noen har nådd sitt bristepunkt eller har blitt overveldet av følelser.

Eksempler på bruk

• Hjertet mitt kan briste av glede.
• Gummistøvlene mine begynte å briste etter lang bruk.
• Håpet hennes brast da hun fikk den dårlige nyheten.
• Isen begynte å briste under vekten av den tunge lasten.
• Når tilliten er brutt, kan relasjoner briste.
• Ballongen brast da barnet klemte for hardt.
• Det kan være smertefullt når en vennskapsbånd brister.
• Brillestellet brast da det ble tråkket på.
• Hun kunne kjenne hjertet briste av sorg.
• Det gamle treet begynte å briste i stammen av alderdom.
• Han kjente det mentale presset briste i panikken.
• Når en drøm brister, kan det være nødvendig å finne en ny vei.
• Forventningene til resultatene begynte å briste da feil ble oppdaget.
• Den for gamle gryten brast under steking på høy varme.
• Noen ganger kan tålmodigheten briste hvis man blir presset for hardt.

Synonymer

• sprekke
• knuse
• revne
• eksplodere
• splitte

Antonymer

• holde
• klore
• stå
• holde ut

Etymologi

Ordet briste stammer fra det gammelnorske ordet bresta som betyr å sprekke, sprekke opp eller gå i stykker. Ordet har sin opprinnelse fra norrønt språk og har blitt brukt i norsk språk i lang tid for å beskrive handlingen av å dele eller sprekke på en uventet måte.

guilty pleasure • predikat • midlertidig • nimbus • anmeldelse • intonasjon • crux • vidjekvist • tara • stavelse •