Hva betyr Bededag?
Bededag er en religiøs helligdag som feires i noen kristne samfunn. Den er en dag for bønn og ettertanke, og brukes ofte til å be for nasjonen, samfunnet og enkeltmennesker. Bededag blir feiret på forskjellige datoer i ulike land, men i Norge blir den som regel markert den fjerde fredagen etter påske. Denne dagen er også en offentlig fridag i Norge.
Eksempler på bruk
- I dag er det bededag.
- På bededag samles folk til bønn.
- Bededag er en viktig kristen helligdag.
- På bededag reflekterer man over livet og troen.
- Kirken arrangerer gudstjenester på bededag.
- Mange bruker bededag til å be for sine nære og kjære.
- På bededag kan man legge ned bønner for fred og forsoning.
- Det er vanlig å tenne lys og be en bønn på bededag.
- Noen steder i Norge har man tradisjon for å gå i tog på bededag.
- Bededag er en dag for ettertanke og ydmykhet.
- På bededag minnes man også de som har gått bort.
- Mange opplever bededag som en stille og rolig dag.
- Det er vanlig å ta seg tid til stillhet og refleksjon på bededag.
- Bededag markerer starten på en ny sesong med kirkeåret.
- Bededag kan være en verdifull pause i en travel hverdag.
Synonymer
- Pinse
- Forbedelsesdag
- Bønnedag
- Faste
- Stille lørdag
Antonymer
- Allhelgensdag – Julekveld
- Første juledag – Skjærtorsdag
- Første nyttårsdag – Andre pinsedag
Etymologi
Ordet bededag kommer fra gammelnorsk bæn-dagr, som betyr bønnedag. Dette refererer til de spesielle dagene som var satt av til bønn og ydmykhet i den religiøse praksisen. Bededager har tradisjonelt vært dager hvor man ba for velsignelser, beskyttelse og tilgivelse, og det var vanlig med spesielle gudstjenester og ritualer på disse dagene.
bolighai • standby • veke • ortofon • knyttneve • dobbeltseng • siddis • konfundere • regulatorisk •
