Hva betyr Anrop?

Ordet anrop på norsk refererer til handlingen å kontakte eller ringe noen, vanligvis via telefon. Det kan også referere til å kalle noen for noe, for eksempel å anrope en person som vitne i retten.

Eksempler på bruk

• Anrop til handling er viktig for å oppnå resultater.
• Jeg sendte et anrop til min venn for å avtale en kaffe.
• Anroperen ba om assistanse fra nødetatene.
• Anropet til politiet ble besvart raskt.
• Anropet ble mottatt, men dessverre var det ingen tilgjengelig til å svare.
• Jeg ventet utålmodig på anropet jeg hadde ventet på hele dagen.
• Et uventet anrop endret hele planen min.
• Anropet til leverandøren for å klage på tjenesten var nødvendig.
• Anropet til konferansenummeret fungerte ikke, så jeg måtte finne en alternativ løsning.
• Anropet mitt til kundeservice førte til en rask og effektiv løsning på problemet mitt.
• Anropet om å delta på frivillig arbeid ble godt mottatt av lokalbefolkningen.
• Jeg glemte å besvare anropet fra sjefen min, og det førte til misforståelser.
• Anropet til bestemor for å høre hvordan hun hadde det, var hjertevarmt.
• Anropet til teknisk support var avgjørende for å løse dataproblemet.
• Min siste anrop til deg er å huske å ta vare på deg selv.

Synonymer

• Oppringning
• Telefonsamtale
• Ring
• Samtale

Antonymer

• Oppringing
• Telefonsamtale
• Kontakt
• Ringetone

Etymologi

Ordet anrop kommer fra det norske verbet å rope og prefikset an-, som ofte brukes for å indikere at handlingen gjentas eller skjer igjen. Anrop refererer derfor til handlingen med å rope eller kalle på noen eller noe. Ordet brukes ofte innenfor telekommunikasjon for å beskrive en handling der en person ringer eller kontakter noen ved hjelp av en telefon eller annen enhet.

hagenisse • syskrin • passabel • faktorisere • omstilling • ensemble • bone • homogen • blodhevn • fikser •